Å undersøke psykososial helse i ungdomsalder hos barn med R1 + R2 ADHD språkvansker i barnealder Denne longitudinelle studien undersøkte sammenhengen mellom språkvansker og sosioemosjonelle vansker hos barn basert på en kombinasjon av foreldre-, lærer- og selvrapportering Resultatene viste at: Forekomst og kjønnsforskjeller for ADHD er påvirket av både målemetode og R1 hvem som rapporterer vanskene ▷ Barn med språkvansker skåret høyere (hadde større vansker) enn en kontrollgruppe på alle mål på sosioemos- jonelle vansker ved begge tidspunkt Symptomer på ADHD ble kartlagt i disse studiene basert på svar fra foreldre og lærere Man ville undersøke forekomst av ▷ Av i alt 311 barn som ble identifiserte med språkvansker, viste 47 9 % vedvarende språkvansker fire år senere ADHD basert på ulike målemetoder og kjønnsforskjeller i forekomst Hos sistnevnte gruppe var de sosioemosjonelle vanskene alvorligere enn hos gruppen med forbigående språkvansker ▷ Forekomst av ADHD er avhengig av definisjon og målemetode ▷ Det var en sterk sammenheng mellom hyperaktivitet og vennerelasjoner og risiko for vedvarende språkvansker ▷ Symptomer på ADHD er hyppigere blant gutter enn jenter i både lærer- og foreldrerapport ▷ Atferdsvansker var mest fremtredende hos gutter med vedvarende språkvansker ifølge alle informanter ▷ Foreldre rapporterer flere symptomer på ADHD hos jenter enn det lærere gjør ▷ Hos jentene var de emosjonelle vanskene størst, og disse ble kun avdekket gjennom selvrapportering ▷ Det ble funnet undergrupper av oppmerksomhetsvansker og impulsivitet som ikke hører til i symptombildet Resultatene fra denne studien samsvarer med funn fra kliniske studier og viser en sterk sammenheng mellom språk- og Studiene viser at selv om de fleste barna ikke hadde symptomer på ADHD, var det ganske vanlig å ha vansker rapportert sosioemosjonelle vansker Studien peker på behovet for en tverrfaglig tilnærming for å kunne gi et best mulig tilbud til fra både foreldre og lærere Resultatene viste at forekomst av ADHD varierte med målemetoder, og at kjønnsforskjeller var barn og unge med språkvansker påvirket av hvem som rapporterte om vanskene Referanse Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Anne Karin Ullebø, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet i Helland, W. A., Posserud, M. B. R., Lundervold, A. (2020): Emotional and behavioural function in children with language problems- a longitudinal, population- based study. European Journal of Special Needs Education Bergen i 2010 med avhandlingen: «Epidemiology of ADHD» Referanser: Ullebø, K., Posserud, M. B., Heiervang, E., Obel, C., Gilberg,C. (2012): Prevalence of the ADHD phenotype in 7- to 9-year-old children: E昀昀ects of informant, gender and non-participation. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology Ullebø, K., Posserud, M. B., Heiervang, E., Gilberg, C., Obel, C. (2011): Screening for the attention deficit hyperactivity disorder phenotype using the strength and di昀昀iculties questionnaire. European Child & Adolescent Psychiatry Ullebø, K., Breivik, K., Gilberg, C., Lundervold, A., Posserud, M. B. (2012): The factor structure of ADHD in a general population of primary school children. Journal of Child Psychology and Psychiatry 14 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 15