Stroop-testen som mål på inhibering hos barn med ADHD R1 «Stroop Interference Test» er en etablert test for evne til inhibering, som vil si å kunne stoppe egne impulser, dempe og regulere egen atferd Testen har imidlertid vist ulike resultater i studier av barn med ADHD Denne studien ut- førte Stroop-testen på gutter med ADHD sammenlignet med barn med andre psykiske vansker og uten psykiske vansker Både responstid og antall feil ble målt i studien ▷ Barn med ADHD viste svakere evne til inhibering enn barna uten ADHD ▷ Kun grad av feilsvar på testen predikerte foreldres rapportering av inhibering Studien viser at Stroop-testen er sensitiv for å måle evne til inhibering hos barn med ADHD, men at mål på feilsvar heller enn responstid bør benyttes Referanse: Sørensen, L., Plessen, K. J., Adolfsdottir, S., Lundervold, A. (2014): The specificity of the Stroop interference score of errors to ADHD in boys. Child Neuropsychology, A Journal on Normal and Abnormal Development in Childhood and Adolescence Spørreskjemaet SDQ er godt egnet til å kartlegge R1 + R2 + R3 psykiske vansker over tid I denne studien har forskerne undersøkt i hvilken grad det er overensstemmelse mellom foreldre og lærere i deres beskriv- elser av barna på SDQ Det er også undersøkt i hvilken grad SDQ måler de samme symptomene over tid for de som deltok både i runde en og runde to av Barn i Bergen studien ▷ Resultatene viste stor grad av samsvar mellom foreldre og lærere, samtidig som det også var områder med variasjon mellom hvordan lærere og foreldre beskrev barna ▷ Videre tydet resultatene også på at instrumentet i stor grad målte de samme symptomene over tid Studien understøtter at det mye benyttede kartleggingsinstrumentet for psykisk helse, SDQ, er godt egnet til å se på ut- vikling av psykiske symptomer over tid Resultatene tilsier også at summeskårene kan brukes for gjentatte målinger, f eks i klinisk praksis meskårer, dersom de skal brukes i longitudinelle analyser hvor man ønsker å kombinere svar fra foreldre og lærere Der det er mulig, anbefales det å samle inn informasjon fra både foreldre og lærere for å få mer pålitelig og gyldig infor- Referanse: masjon om barnet som undersøkes Forskerne anbefaler også at skalaene behandles som latente skårer heller enn sum- Smid, S. C., Hox, J. J., Heiervang, E. R., Stormark, K. M., Hysing, M., Bøe, T. (2018): Measurement equivalence and convergent validity of a mental health rating scale. Assessment 108 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 109