▷ Mors utdanningsnivå drev dette mønsteret, hvor den negative sammenhengen mellom skilsmisse og skoleka- Psykiske lidelser hos ungdom som har foreldre med en psykisk lidelse R4 rakterer var sterkere blant ungdom med middels til høyt utdannede mødre, sammenlignet med lavt udannede mødre, uavhengig av fars utdanningsnivå Å ha en forelder med en psykisk lidelse er en kjent risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge, men det finnes få studier som har undersøkt denne sammenhengen blant ungdom som får hjelp i psykisk helsevern for Resultatene tyder på at foreldres utdanningsnivå modererer sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og skolekarak- barn og unge (PBU) terer hos ungdom Hos ungdom med lavt udannede foreldre, virker en skilsmisse å i liten grad samvariere med ungdom- mers skolekarakterer Dette antyder at den uavhengige påvirkningen av et samlivsbrudd er liten på disse ungdommenes Denne studien tok i bruk et koblet datasett som kombinerte informasjon fra ung@hordaland-undersøkelsen og Norsk skolekarakterer Pasientegister Målet var å beskrive kliniske kjennetegn hos ungdom med foreldre med psykisk lidelse sammenlignet med andre ungdom som får hjelp i PBU Referanser: Nilsen, S.A., Breivik, K., Wold, B., Askeland, K. G., Sivertsen, B., Hysing, M., & Bøe, T. (2020): Divorce and adolescent academic achievement: Heterogeneity in the associations by parental education. PloS one ▷ Omtrent 9% av ungdom som fikk hjelp i PBU var registrert med at de har en forelder med psykisk lidelse ▷ Denne gruppen skilte seg fra annen ungdom i PBU ved at de oftere var jenter, hadde en dårligere fami- Ungdommer med delt bosted rapporterer færre helseplager lieøkonomi, og oftere hadde skilte foreldre R4 ▷ I tillegg var gruppen kjennetegnet av at en høyere grad av psykiatrisk komorbiditet, som vil si at de hadde flere samtidige psykiske lidelser enn andre ungdom i PBU Hensikten med denne studien var å undersøke nivåer av helseplager blant ungdommer i ulike familiestruk- ▷ Det mest robuste funnet var at denne gruppen oftere hadde depresjons- og atferdsforstyrrelsesdiagnoser sam- turer, etter den store økningen av familier som velger delt bosted etter en skilsmisse i Norge Videre ønsket vi å undersøke menlignet med andre ungdom i PBU hvorvidt tilstedeværelsen av biologiske søsken, halvsøsken, og stesøsken, var assosiert med nivåer av helseplager hos ungdommer Samlet tyder resultatene på at ungdom som har foreldre med psykisk lidelse utgjør en særlig risikogruppe blant unge som ▷ Ungdommer med delt bosted rapporterte lavere nivåer av helseplager enn ungdommer som bodde mest hos får hjelp i PBU De skiller seg ut fra andre ungdom i PBU både med tanke på sosiodemografiske og kliniske kjennetegn en enslig forelder eller i en stefamilie Det ser også ut til at PBU underregistrerer antallet barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse Studien understøt- ▷ Det var ingen statistisk signifikant forskjell i nivåer av helseplager mellom ungdommer med delt bosted sam- ter behovet for å sette fokus på psykiske lidelser hos foreldre blant unge som søker hjelp i PBU menlignet med ungdommer som bodde med sine to biologiske foreldre Referanse: ▷ Uavhengig av bosted, var tilstedeværelsen av biologiske søsken assosiert med lavere nivåer av helseplager Å Heradstveit, O., Haugland, B. S. M., Nilsen, S. A., Bøe, T., Sivertsen, B., Hysing, M. (2021): Parental mental illness as a risk factor for adolescent psychiatric disorders: A registry-based study of bo med stesøsken var assosiert med høyere nivåer av helseplager, men kun hos jenter specialized child and adolescent health services. Child & Youth ServicesUngdom med delt bosted har noe bedre skolekarakterer ▷ Det ble tatt høyde for foreldres utdanningsnivå og ungdommenes opplevde familieøkonomi i analysene Ungdom med delt bosted har noe bedre skolekarakterer R4 Funnene fra studien er i tråd med flere nyere studier som finner mindre helseplager hos ungdommer med delt bosted sammenlignet med ungdommer i andre bostedsordninger etter en skilsmisse Studien peker videre på viktigheten av å Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom ulike bostedsordninger og skolekarakterer inkludere informasjon om søsken, da helseplager hos ungdom ikke bare var assosiert med hvilke foreldre de bodde hos ungdommer i videregående skole, og i hvilken grad foreldres utdanningsnivå, inntekt, søskensammensetning (biolo- sammen med, men også tilstedeværelsen av biologiske søsken og stesøsken giske søsken, halvsøsken/stesøsken), og familiesamhold påvirket sammenhengen Referanse: Nilsen SA, Hysing M, Breivik K, et al. (2019): Complex families and health complaints among adolescents: A population-based cross-sectional study. Scand J Public Health 88 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 89